Betraktninger av bibelske hendelser (eBook)

Søren Grønborg Hansen (Autor)

eBook Download: EPUB

2023 | 1. Auflage
276 Seiten
Books on Demand (Verlag)
978-87-430-8573-7 (ISBN)

Infos

Bogen indeholder forklaringer fra kirkefædrene, Martin Luther, Lars Levi Læstadius m.fl. af følgende skriftsteder i Bibelen: 1. Mosebog kap. 24, Kristi brud 1. Mosebog kap. 27, Det salige bytte Dommerbogen kap. 13-16, Samson Højsangen Tobits bog, Tobias Jonas bog, Jonas Undertitler er angivet efter skriftsteder som forklares i bogen. Den er skrevet på norsk bokmål.

Er født 1963 og oppvokset i Danmark, Jylland. Tilhører Den Opprinnelige Apostolisk Lutherske Førstefødtes Forsamling (Læstadianerne). Flyttede til Norge, Lofoten i 1997.

Textauszug

Kristi brud

Betraktning av 1. Mosebok kap. 24
med sitater fra Luther, Læstadius, Raattamaa og Jens Pedersen

Utdrag fra 1. Mosebok kap. 24: Abraham, Isak og Elieser

Abraham var nå gammel, langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alt. Da sa Abraham til tjeneren sin, han som var den eldste i hans hus og rådde over alt det han eide: Jeg ber deg, legg hånden din under hoften min. Så vil jeg ta deg i ed ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en hustru til sønnen min blant døtrene til kanaaneerne, som jeg bor iblant. Men til mitt eget land og til slekten min skal du dra og hente en hustru til min sønn Isak. Tjeneren sa til ham: Men om nå kvinnen ikke er villig til å følge meg hit til dette landet, skal jeg da føre sønnen din tilbake til det landet du er kommet fra? Abraham svarte: Vokt deg vel for å føre sønnen min tilbake dit! Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og fra mitt fedreland, og som talte til meg og lovte meg med ed, og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet - han skal sende sin engel foran deg så du kan hente en hustru til min sønn derfra. Men dersom kvinnen ikke er villig til å følge deg, da skal du være løst fra denne eden til meg. Før bare ikke sønnen min tilbake dit! Da la tjeneren hånden under hoften til Abraham, sin herre, og lovte ham dette med ed.

Våre tanker om den åndelige betydning av Abraham, Isak og Elieser

Abraham avbilder Gud, Faderen. Isak avbilder Guds sønn, som ble født og levde legemlig her på jorden i sine kjøds dager; han føres ikke legemlig tilbake til jorden, Heb. 9.24-28, 1. Tess. 4.15-18. Tjenerens navn var Elieser, som betyr «Gud er min hjelp», 1. Mos. 15.2. Han var den eldste i Abrahams hus og rådet over alt det han hadde, så vi tenker at Elieser avbilder Den Hellige Ånd, som blir utsendt fra Faderen og Sønnen, slik som vi bekjenner i den nikenske trosbekjennelse: «Vi tror på Den Hellige Ånd, Herre og livgiver, som utgår fra Faderen og Sønnen, som med Faderen og Sønnen tilbes og forherliges, og som har talt ved profetene.» Luther forklarer om Den Hellige Ånd i den 3. trosartikkel, lille Katekismus: «Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre, eller komme til ham. Men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg med sine gaver, helliggjort og oppholdt meg i den rette tro, - liksom han kaller, samler opplyser og helliggjør hele den kristne kirke på jorden og holder den fast hos Jesus Kristus i den rette, ene tro. I denne kristne kirke gir han meg og alle troende hver dag full tilgivelse for all synd, og på den ytterste dag skal han vekke opp meg og alle døde, og gi meg og alle andre som tror på Kristus, et evig liv. Det er visst og sant.» Vi tenker at hustruen til Isak avbilder den kristne kirke på jorden og at 1. Mos. kap. 24 viser hvordan Den Hellige Ånd (Elieser) kaller, samler og opplyser den kristne kirke med sine gaver osv.

Utdrag fra 1. Mosebok kap. 24: Tjeneren Elieser drar ut fra Abraham med ti kameler

Så tok tjeneren ti av sin herres kameler og dro av sted. Og allslags kostbare ting som hørte hans herre til, hadde han med seg. Han brøt opp og ga seg på vei til Mesopotamia, til Nakors by. Han lot kamelene legge seg ved brønnen utenfor byen. Det var i kveldingen, ved den tiden da kvinnene pleier å gå dit ut for å dra opp vann. Og han sa: Å Herre, du som er min herre Abrahams Gud, jeg ber deg: La det lykkes for meg i dag, og vis din godhet mot min herre Abraham! Se, nå står jeg her ved denne vannkilden mens døtrene til byens menn kommer ut for å dra opp vann. La det nå bli slik at den piken jeg spør: Vær så snill, hell på krukken din så jeg får drikke - og som da svarer: Drikk du, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke! - la det da være henne du har tatt ut for din tjener Isak. Av dette vil jeg skjønne at du har vist godhet mot min herre.

Våre tanker om den åndelige betydning av kamelene, vannkilden og Den Hellige Ånds kall

Karavanen med de ti kameler, som dro ut fra Abraham med allslags kostbare ting, avbilder den kristelige sivilisasjon, dvs. øvrigheter og myndigheter, som er innsatt av Gud for å håndheve lov og rett. Kamelene bærer med seg allmen gudstro og ytre kristendomskunnskap om Gud og himmelen, samt om djevelen og helvetet. Menneskene lærer seg å leve i ordnede, siviliserte samfunnsforhold og ekteskap, og de har også straff for forbrytelser, Rom. 13.1-7. Kamelene medfører sivilisasjon og velstand iblant menneskene. Dette er store goder og må betraktes som Guds gaver. Øvrigheter og myndigheter (kamelene) kan nok holde folk i sjakk, men å gi vekkelse og tro kan de ikke; kamelene må legge seg. Vannkilden er Guds ord, dvs. Bibelen og alt annet Guds ord, som er tilgjengelig for menneskene. Skal det bli vekkelse og levende tro, så må Den Hellige Ånd levendegjøre Guds ord. Derfor står Elieser ved vannkilden. Den Hellige Ånds kall av Rebekka lyder slik: Vær så snill, hell på krukken din så jeg får drikke. For å få en rett forståelse av dette kallet, kan vi betrakte Jesu ord til kvinnen ved brønnen, Joh. 4:

Jesus var trett etter vandringen, og satt nå der ved brønnen. Det var omkring den sjette time. Da kommer en kvinne fra Samaria for å dra opp vann. Jesus sier til henne: Gi meg å drikke! Disiplene hans var gått inn i byen for å kjøpe mat. Den samaritanske kvinnen sier til ham: Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke? Jøder har nemlig ikke omgang med samaritanere. Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann! Kvinnen sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vannet fra? Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som ga oss brønnen og selv drakk av den, og likeså hans sønner og buskapen hans? Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vannet jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv. Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg kan slippe å tørste og gå hit for å dra opp vann! Han sier til henne: Gå og rop på mannen din, og kom så hit. Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann! For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant.

Jesu ord ovenfor viser, at Den Hellige Ånds kall har til hensikt å bringe mennesket til en rett, levende selverkjennelse. Altså: Selv om jeg arme synder har lest og hørt Guds ord, så har jeg likevel ennå ikke fått Jesus som min mann. Rebekka har ennå ikke fått sin Isak. Dette er kallet, spiren til den levende tro. Med Luthers ord: «Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet.»

Utdrag fra 1. Mosebok kap. 24: Elieser møter Rebekka og ber henne om vann

Og det skjedde, at før han hadde talt til ende, se, da kom Rebekka ut med krukken sin på skulderen. Hun var datter til Betuel, sønn til Milka og Nakor, Abrahams bror.

Piken var meget vakker, en jomfru som ingen mann hadde vært nær. Hun gikk ned til kilden og fylte krukken sin, og kom så opp igjen. Da løp tjeneren henne i møte og sa: Vil du la meg få drikke litt vann fra krukken din? Hun svarte: Drikk, herre! Og hun skyndte seg og tok krukken ned i hånden og lot ham drikke. Da hun hadde latt ham drikke seg utørst, sa hun: Jeg vil dra opp vann til kamelene dine også, så de kan få drikke seg utørste. Hun skyndte seg og tømte krukken i vanntrauet, og løp så til brønnen igjen, og dro opp vann til alle kamelene hans. Mannen så på henne og undret seg. Han holdt seg taus for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.

Våre tanker om den åndelige betydning av at Rebekka gir vann til Elieser og til alle hans kameler

Vi tenker at Rebekka, som gir vann til Elieser og kamelene, avbilder den «utvortes bedring», som Læstadius kaller den. Han forklarer at «mennesket må begynne å gjøre utvortes bedring om det vil få nåde og hjelp fra Gud til å gjøre innvortes bedring, som er sann anger og bedrøvelse over synden.» Rebekkas utvortes bedring er et samvittighetskrav som stemmer overens med Eliesers kall. Derfor er den ikke uttrykk for egenrettferdighet, selv om den vil påvirke...

Produkt-Details

• Erscheint lt. Verlag: 9.2.2023
• Sprache: Norwegian Bokmål
• Themenwelt: Religion / Theologie ► Christentum ► Gebete / Lieder / Meditationen
• Schlagworte: Kirkefædre • Læstadius • Luther • Samson • Tobit
• ISBN-10: 87-430-8573-3 / 8743085733
• ISBN-13: 978-87-430-8573-7 / 9788743085737